SEAPLANE INSTRUCTION

Home | News | History | Current | Historical | Make | SPB | Instruction | Operators | Europe | Photos | Market | Links

LN-BDG Jægtvolden, Nord-Trøndelag, 1 juli 2008 (Foto: Karl-Petter Knudsenl)

LN-BDG Jægtvolden, Nord-Trøndelag, 1 juli 2008 (Foto: © Karl-Petter Knudsen)

 

Bli sjøflyger?

Arne Vabø, Sola flyklubb, om sjøflyging - Kan alle læres opp til å fly sjøfly? Ja, i utgangspunktet vil jeg si at en person som kan lære å fly kan også lære å fly et sjøfly. Men erfaring viser at ikke alle passer som sjøflypilot. Sjøflyging er i høy grad en praktisk operasjon og krever flere praktiske ferdigheter.

Med sjøfly opererer du for det meste utenfor det ordinære flykontroll systemet. Her fins ingen som gir deg vind og som forteller om banen er fri. Som kaptein ombord er det du som kalkulerer og tar avgjørelsene på alle plan. Det er du som administrerer logistikken med fuel, brygge, landingstillatelse etc.

Synes du det er skummelt å fly til en landingsplass uten betjent radio? Eller at det er strevsomt å skyve fly ut av hangaren eller tanke med kanner? - Glem sjøflyging. Har du store problemer med å sette opp telt eller sette opp turprimusen? - Glem sjøflyging! Ramler du i sjøen når du skal om bord i en jolle? - Hold deg borte fra sjøflyet! Ser du på å legge til lands med motorbåt som en betydelig utfordring? Regn med at den ikke blir mindre i et sjøfly.

Hva kreves for å bli en god sjøflypilot? Vi krever at du har et gyldig sertifikat for fly, PPL-A eller høyere og har logget minimum 100 timer totaltid når kurset er ferdig, altså før du får være fartøysjef.

Har du også et praktisk håndlag og er båtvant, så kan vi konsentrere oss om å lære deg det nye. Dette å håndtere sjøflyet ved start, landing og tillegging.

Synes du dessuten at det er fint å ferdes i naturen og å ta vare på den, så er du i ditt rette element i sjøflyet. Og jeg lover deg: Når du i morgenlyset sitter på lang finale til fjellvannet eller fjordarmen du har et nært forhold til. Eller sammen med familie og venner sitter ved bryggen eller stranden og ser solnedgangen speile seg i flottørene. Da innser du at det var verdt hver eneste time og hver krone du har lagt ned i å skaffe deg kompetansen og hver eneste Jerrykanne du har båret ut over bryggene.

Hvor omfattende er sjøflyutdannelsen? – Kursplanen omfatter 10 timer praktisk flyging samt et teorikurs og et teknisk/operativt typekurs på den aktuelle flytypen. Dessuten må du ha en oppflyging for LT (Singel Engine Sea). Vi ønsker at du ikke bare skal få enda en ”utsjekk i boken”. Uten at du også får nødvendig innsikt i å bruke kunnskapen og tilgang til fly. Det er ved å fly du kan videreutvikle deg i faget. Sertifikatet gir deg bare nøkkelen til egenutvikling.

For at ikke kostnadene skal bli for høye, har vi nå gått bort fra de store maskintypene og satset på den for oss klubbpiloter mer kjente typen Cessna 172. Denne oppfører seg med 2 personer om bord, slik en større maskin med full last vil gjøre. Vi gir senere utsjekk på større og mer komplekse typer når behovet måtte oppstå. Vi satser på instruktører med erfaring fra kommersiell sjøflyging og vi vil gi tilleggskurs for de som ønsker å skaffe seg mer kunnskap innen dette interessante faget.


amfibiefly

Amfibiefly


sjøfly

Sjøfly


Siden vi vil gi deg muligheten til å leie sjøfly her hos oss, vil vi se til at du har den nødvendige basiskunnskapen før du får opererer maskinen på egenhånd. Vi vil også kontrollere med jevne mellomrom at du opprettholder et brukbart kompetansenivå, selv om du har vært borte fra sjøflygingen en stund. Er det et annet fly en vårt du planlegger å bruke, vil vi sørge for at du får den beste kompetansen vi kan gi deg for å operere den spesifikke maskinen.

Å fly sjøflyet i luften er normalt uproblematisk for en god pilot. Det er mer retningsstabilt enn hjulflyet og krever dermed litt mer ”fotarbeid”. Ellers er det oftest fullt så stabilt i luften. Det er landing/letting, manøvreringen på vannet og tillegging til land samt oppstarten som er utfordringen. Ikke minst er din evne til å bedømme forholdene og å legge opp gode marginer på kjente og ukjente steder viktig for sikker operasjon. De færreste av oss er født med denne evnen. Men heldigvis kan den utvikles. Først sammen med erfarne fagfolk. Siden ved å gjøre det selv, mange nok ganger.

Teoridelen omfatter sjøveisregler, sjøvett og flyvett samt læren om hvor du kan og hvor du ikke kan lande med sjøfly. Det legges stor vekt på miljøaspektet, med tyngde på ditt ansvar som kaptein ombord. Den gir deg grunnlag for å få et godt omdøme i sjøflykretser ved å ta hensyn til omgivelsene, mennesker og natur når du flyr sjøfly. Den siste frie flyoperasjonsskansen. Sjøflyging er frihet under ansvar.

Å fly et sjøfly er en fantastisk frihetsfølelse. Med sjøfly kan du lande nær sagt hvor det skulle være langs vår lange og bølgebeskyttede kyst og på mange vann i innlandet. 


Med sjøflyet kan du reise til fiskevannet i fjellet. Til badeplassen ved sjøen. Til ferieparadiset i viken i skjærgården, eller venner ved sjøen eller i fjellet. Du kan kombinere flyging med andre interesser som: natur, foto, fiske, jakt, bading eller kanskje lande ved en restaurant for en matbit, eller ved stranden for grilling. Eller på et stille sted, for bare å være alene en stund.

Sjøflyet er også ideelt for nyttetransport. Det være seg beis til hytten, som proviant og bagasje. Venner og familie til uveisomme steder. Ofte raskere og rimeligere og med mindre byråkrati enn med helikopter.

Sjøflyging gir deg en fantastisk frihet. En frihet som naturligvis krever stor innsikt og stort ansvar for at våre bevegelser ikke skal forstyrre mennesker og natur mer enn nødvendig. Målet er gjennom gode operasjoner å sikre dette fremkomstmidlets eksistens og utvikling for all fremtid. Målet er å videreføre den akkumulerte kunnskap som Norge besitter i dette faget. Ikke alle piloter i Norge skal fly sjøfly. Men vi vil legge forholdene bedre tilrett for de entusiastene vi har, til å skaffe seg muligheten til å lære mer om dette fascinerende faget. Til å oppleve denne flotte friheten og å bruke landets nydelige natur, uten å sette spor etter seg.

Er du en av dem som har de nødvendige egenskapene som skal til? Ikke nøl med å ta kontakt. Vi er her for å hjelpe deg.

LN-HHI

Piper Super Cub LN-HHI

FAQ – Spørsmål som ofte stilles

Koster det penger?
Du må regne med å sette av kr 17.000,- til kr. 30.000,- for å få på plass grunnutdannelsen.

Er ikke alle vann stengt for flyging?
Flere vann enn du tror er åpne for flyging, men informasjonstilgangen er en utfordring.  Det er opp til den enkelte kommune å tillate operasjon av sjøfly på vann i kommunen.

Kan man lande hvor man vil på saltvann?
Så godt som. Innenfor badeplasser og i fuglereservat skal man ikke lande. Noen havner har fartsrestriksjoner som gjør at man må lande utenfor. Noen steder er det opprettet regulære landingsplasser på sjø som har sine egne reguleringer.

Hvor kan jeg senere låne et sjøfly?
Noen flyklubbe leier ut sine sjøfly til kvalifiserte medlemmer.  Ellers så må du kjenne noen som eier et fly, eller kjøpe deg et selv...

Hvordan vedlikeholder man et sjøflysertifikat?
Sjøflysertifikatet er utstedet etter nasjonale bestemmelser. De til enhver tid gjeldende bestemmelsen finner du i BSL C.

Kan jeg låne fly i utlandet?
Sjøflysertifikatet er som kjent et nasjonalt sertifikat så langt. Det arbeides med å få det inn under JAR. I de land som har nødvendig avtale med Norge kan du bruke sertifikatet direkte. Ellers må du konventer sertifikatet til landets nasjonale sertifikat før du kan låne deg fly (f.eks i USA og Canada).

Hvilke land kan man fly til med et sjøfly?
Med norsk sertifikat og norsk fly kan du fly til de fleste land, men mange har strenge landingsrestriksjoner. Typisk greie land å fly til er Sverige og Finland.

Hvordan får jeg tak i fuel til sjøflyet i Norge?
Ved de fleste flyplassene kan du kjøpe LL 100 og frakte den på kanner. Noen steder langs kysten finnes det egne tankanlegg for fuel til sjøfly.

Finnes det oversikt over sikre landingsplasser?
Nei, ikke enda. Men det arbeides med saken.

Hvor lang tid tar grunnkurset?
Først må du ta sjøflykurset ved luftfartsbrevskolen. Så kan vi begynne på det praktiske. Selv om det er mulig å fly 10 instruksjonstimer på en liten uke, så er det ikke tilrådelig. Du skal ha tid til å fordøye all informasjonen du får. Opplæringen skal omfatte både mye vind og ingen vind. Planlegg 3 - 4 weekender. Aller helst ser bør du dele opplæringen opp i mindre porsjoner over et par måneder. Strekker du det over lengre tid enn det, må du påregne mer tid til repetisjon. Dette koster da litt mer, men er slett ikke ugunstig for sluttresultatet. Kast deg gjerne med på turer med andre sjøflypiloter. Mye av seaman-/airmanship kvalifikasjonene kommer ved å delta i sporten mange nok ganger og gi det tid til å feste seg.

Etter ca. 9 kurstimer blir det kompetansesjekk med skolesjefen. Deretter oppmelding til prøve. Ta deg gjerne en liten time med instruktør før selve prøven, slik at du har følelsen for flyet på plass før kontrollanten kommer ombord.

Kilen sjøflyhavn, Oslo

Sjøflysertifikater

Kravene til flyskoling, flysertifikater og utsjekker finner man i Bestemmelser for sivil luftfart - BSL C, som forvaltes av Luftfartstilsynet.

http://www.luftfartstilsynet.no/regelverk/bsl/c/

Noen utdrag:

9.1.2.1 Sjøfly

Rettighet til å føre sjøfly av bestemt type eller klasse kan gis når kandidaten eller sertifikatinnehaveren har gjennomgått godkjent praktisk og teoretisk utdanning og har bestått en skriftlig og/eller muntlig prøve og bestått ferdighetsprøve (skill test) for sjøfly. Se bestemmelser i vedlegg 3 til BSL C 1-1a punkt 9.

9.1.2.1.1 Krav

Kandidaten/sertifikatinnehaveren skal ha fløyet minst 10 timer instruksjon i sjøflyging etter godkjent program.

9.1.2.1.2 Utøvelse av rettighetene under yrkesflyging eller instruksjon

Før rettighetene kan utøves under yrkesflyging som fartøysjef på sjøfly, skal innehaveren ha minst 40 timer sjøflyging som fartøysjef, inkludert minst 20 avganger og 20 landinger som fører. Disse 40 timene kan være som styrmann med fartøysjefsplikter og -funksjoner, forutsatt at ordningen er godkjent av Luftfartstilsynet. Det samme gjelder for å kunne utøve instruksjon på sjøfly.

9.1.2.1.3 Én-motors sjøfly (stempelmotor)

Én-pilots, én-motors klasserettighet for sjøfly (SEP-sea) er gyldig i to år fra utstedelsesdato, eller fornyelsesdato hvis rettigheten er fornyet innenfor gyldighetsperioden.

(a) For forlengelse av SEP-sea klasserettighet, skal kandidaten:

1) innenfor de siste tre månedene før utløpsdatoen for rettigheten, ha bestått en ferdighetskontroll med en autorisert kontrollant på klassen; eller

2) i løpet av de siste 12 måneder før rettigheten utløper:

(a) ha gjennomført 12 flytimer på klassen inkludert seks timer fartøysjeftid og 12 avganger og 12 landinger på sjø, og

(b) gjennomføre en treningsflyging av minst 1 times varighet med en flygeinstruktør. Denne flygingen kan erstattes med enhver annen ferdighetskontroll eller ferdighetsprøve for en klasse- eller typerettighet.

(b) Gjenutstedelse av SEP-sea klasserettighet

Dersom klasserettigheten SEP-sea er utløpt, skal kandidaten fullføre ny ferdighetsprøve/skill test. Rettigheten gjenutstedes for 24 måneder fra dato for avlagt og bestått prøve.

9.1.2.1.4 Én-motors sjøfly (turbinmotor)

(a) For forlengelse av SET-sea klasserettighet, skal kandidaten:

For forlengelse av én-motors turbo-prop klasserettighet på sjøfly (SET-sea), skal kandidaten innenfor de siste tre månedene før rettighetens utløpsdato, ha bestått en ferdighetskontroll med en autorisert kontrollant på klassen én-motors turbo-prop sjøfly (SET-sea).

(b) Gjenutstedelse av SET-sea klasserettighet

Dersom klasserettigheten SET-sea er utløpt, skal kandidaten fullføre ny ferdighetsprøve/skill test. Rettigheten gjenutstedes for 24 måneder fra dato for avlagt og bestått prøve.

9.1.3 Flyging med amfibium

For å starte og/eller lande amfibium-sjø, er kravene de samme som i 9.1.2.1, herunder bestått ferdighetsprøve (skill test) på sjøfly eller amfibium-sjø og modellutsjekk på angjeldende amfibium.

For å starte og/eller lande amfibium-land, kreves ikke ferdighetsprøve (skill test) verken for sjøfly eller amfibium-sjø hvis sertifikatinnehaveren har rettighet for angjeldende modell og klasse landfly.

 

Vedlegg 3 til punkt 9. Sjøflyging

 

1. Generelt

1.1: Innehaver av flygersertifikat med tilknyttete rettigheter for klasse landfly kan etter søknad få utvidet sertifikatet til å omfatte sjøfly når kandidaten har bestått prøve for Luftfartstilsynet. 

Klassen sjøfly skal når sertifikatinnehaveren får rettigheten, dokumenteres i rettighetsbeviset til sertifikatet.

1.2: Kandidaten skal minst ha gjennomgått teoretisk og praktisk utdannelse som angitt i punktene 2 og 3 nedenfor ved en flygeskole godkjent for dette.

1.3: Kandidaten skal under utdannelsen være innehaver av gyldige rettigheter tilknyttet flygersertifikat. Dette gjelder ikke for kandidater som tar PPL-utdanning på klasse sjøfly.

2. Teoriutdanning for sjøflyging

2.1 Lover og bestemmelser

2.1.1 Bestemmelser for sivil luftfart – Driftsbestemmelser, BSL D

  • D 1-2, Bruk av flyplasser
  • D 3-1, punktene 6.3.1, 6.6.6, 6.4 og 6.9

2.1.2 Bestemmelser for sivil luftfart – Trafikkbestemmelser for luftfart – BSL F 

  • F 1-3, punkt 3.2.3.2, Lanterneføring på vann og punkt 3.2.6, Manøvrering på og nær vannet
  • Bilag 1 til BSL F 1 
  • Bilag 2 til BSL F 1
  • Bilag 3 til BSL F 1

2.1.3 AIP-Norge

  • Lufttrafikktjenestens oppbygging
  • Flygeinform<asjonsregioner og kontrollområder
  • Trafikkinformasjonsområder
  • Luftleder
  • Fareområder, restriksjonsområder, nasjonalparker, naturreservater, villreinområder, og konsentrasjonsområder og trekk av fugl.

2.1.4 Regler til forebygging av sammenstøt på sjøen (sjøveisreglene) fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 1. desember 1975 nr. 5.

  • Regel 1- Anvendelse
  • Regel 2 – Ansvar
  • Regel 3 – Alminnelige definisjoner
  • Regel 4 – Anvendelse
  • Regel 5 – Utkikk
  • Regel 6 – Sikker fart
  • Regel 7 – Fare for sammenstøt
  • Regel 8 – Manøver for å unngå sammenstøt
  • Regel 9 – Trange farvann
  • Regel 11 – Anvendelse
  • Regel 12 – Seilfartøy
  • Regel 13 – Innhenting
  • Regel 14 – Motsatte kurser
  • Regel 15 – Kurser som skjærer hverandre
  • Regel 16 – Fartøy som skal holde av veien
  • Regel 17 – Fartøy som skal beholde kurs og fart
  • Regel 18 – Ansvar mellom fartøy
  • Regel 20 – Anvendelse
  • Regel 21 – Definisjoner
  • Regel 22 – Lanternenes synlighet
  • Regel 23 – Maskindrevne fartøy underveis
  • Regel 24 – Slep og skyveslep
  • Regel 25 – Seilfartøy og fartøy som blir rodd
  • Regel 26 – Fiskefartøy
  • Regel 27 – Fartøy som ikke er under kommando eller som har begrenset evne til å manøvrere
  • Regel 28 – Fartøy som er hemmet av sin dypt gående kjøl
  • Regel 29 – Losfartøy
  • Regel 30 – Fartøy som ligger til ankers og fartøy som står på grunn
  • Regel 31 – Sjøfly
  • Regel 32 – Definisjoner
  • Regel 33 – Utstyr for lydsignaler
  • Regel 34 – Manøver- og varselsignaler
  • Regel 35 – Lydsignaler under nedsatt sikt
  • Regel 36 – Signal for å påkalle oppmerksomhet
  • Regel 37 – Nødsignaler
  • Regel 38 – Fritakelse
  • Regel 39 – Anvendelse
  • Regel 40 – Særregler i og utenom havnedistrikt
  • Regel 41 – Trange farvann
  • Regel 42 – Passering av dykkerfartøy
  • Regel 43 – Små fartøy
  • Regel 44 – Ansvar mellom fartøy
  • Regel 45 – Ankring
  • Regel 46 – Lanterner på små fartøy
  • Regel 47 – Merking av andre gjenstander enn fartøy
  • Regel 48 – Spesielle signaler for tankskip
  • Regel 49 – Signal for vaktfartøy
  • Regel 50 – Fart mot normal fartsretning
  • Regel 51 – Signalføring for kabelferje
  • Regel 52 – Spesielle fartøy
  • Regel 53 – Lydsignal for fartøy som holder på med mudring eller undervannsarbeider
  • Regel 54 – Reglene skal finnes ombord
  • Regel 55 – Straffebestemmelser
  • Regel 56 – Ikrafttredelse

Vedlegg IV – Nødsignaler

2.1.5 Forskrift om manøverregler for undervannsbåter, overflatefartøyer og sjøfly på vannet som nærmer seg hverandre etc.

2.1.6 Forskrifter om fartsgrenser

2.1.7 Forskrift om fartsbegrensninger

2.1.8 Regler for merking til sjøs

a) Faste merker
b) Flytende merker:
1. Kardinalsystemet
2. Kardinal/lateralsystemet
3. Grunne
4. Staker
5. To leder
6. Vrak

2.1.9 Overenskomst mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om merking av farvann.

Merknader til sjømerker

2.1.10 Advarsel mot fortøyning i/påseiling av sjømerker

2.2 Sjømannskap og sjøflylære

2.2.1 Sjøkart (Norges Sjøkartverk), tidsmessighet, forandringer. Tyding av sjøkart. Farger og fyrlys. Høyvannslinje, slaggrunnlinje. Båer og skjær. Talltyding.

2.2.2 Tidevann. Bruk av tidevannstabeller.

2.2.3 Kompassrosens 16 hovedinndelinger. Overettlinjer. Konstantpeiling under fart, kollisjonskurs.

2.2.4 Beauforts vindskala. Vindbyger, vindrosser. Strøm og sjøgang, dønning.

2.2.5 Flyging langs kysten og innenlands. Faremomenter ved start, landing og under flyging; lysforhold, solglimmer.

2.2.6 Faremomenter ved ombord- og ilandstigning.

2.2.7 Flottørunderstell, konstruksjon, hydroplanende egenskaper, sårbarhet og vedlikehold.

  • Amfibieflottører, konstruksjon, hydroplanende egenskaper, sårbarhet og vedlikehold (når aktuelt).
  • Flybåtskrog, konstruksjon, hydroplanende egenskaper, sårbarhet og vedlikehold (når aktuelt).
  • Vannror, bruk og effektivitetsvilkår.

3. Praktisk utdanning i sjøflyging 

3.1 Generelt

3.1.1 Den praktiske utdanning skal omfatte minst 10 timer instruksjon i sjøflyging under varierte operasjonelle forhold etter godkjent program.

3.1.2 Under praktisk flyging og ferdighetsprøve (skill test) eller ferdighetskontroll (proficiency check) skal redningsvest brukes.

3.1.3 Før den praktiske utdanningen påbegynnes skal teorikravene i punkt 2 være oppfylt.

3.2 Sjøflyging

Sjøflyutdanningen skal minst omfatte:

3.2.1 Planlegging og inspeksjon før flyging, herunder av vind- og sjøforhold, klargjøring av flyet, kontroll av flottører.

3.2.2 Gjennomgåelse av sjømannsmessig utstyr, knoper og stikk, herunder plassering og anvendelse av flytevest, kasteline, båtshake, padleåre, dregg, drivanker og hanefot, samt anvendelse av båtsmannsknop, dobbelt halvstikk, flaggstikk, pålestikk, bøyestikk og merletørn.

3.2.3 Manøvrering til og fra bøye, kai og strand samt fortøyning og sikring mot vind, strøm, sjøgang og tidevann.

3.2.4 Manøvrering på vannet under forskjellige vind- og sjøforhold. Korrekt motor-, flaps- og rorbruk.

3.2.5 Manøvrering i høy baugstilling under motorprøve og når nødvendig for vending, samt kjøring på steppet rett fram og under sving. Overgang til flytestilling.

3.2.6 Valg og rekognosering av start- og landingsområde, herunder bedømmelse av vind og sjø og omliggende terreng. Starter og landinger mot vinden, i sidevind og på blankt vann.

3.2.7 Trening i å avbryte start, landing og innlegg. Helt eller delvis tap av motoreffekt i luften i forbindelse med start. Trening i valg av nødlandingsplass over sjø- og landområder.

3.2.8 Sakte flyging og steiling rett fram og i sving.

3.2.9 360° svinger med 45° krengning og konstant høyde og direkte overgang til motsatt side. Øvelsen skal utføres i 150 til 300 meters høyde over større vannområder.

3.2.10 Flyging til fremmed landingsplass i fjellet og på kysten, herunder forberedelse ved innhenting av informasjoner om forholdene på landingsplassen. Stopp og fortøyning på landingsstedet.

 

 

Sjøflyskoler og klubber i Norge

KILEN SJØFLYKLUBB

LN-ABK Adresse: Kilen Sjøflyklubb
Oksenøyveien 104
Postboks 152
1325 Lysaker
URL: www.kilensjoflyklubb.no
Telefon: +47 67 53 71 59 (klubbhus)
+47 905 50 150 (Tore Kinnerød)
E-post: ?
Rettigheter: PPL-A (land), SEP (sea)
Base: Kilen, Bærum kommune, Akershus
Sjøfly: Cessna 172?
Skolesjef: ?
Instruktører: ?
Priser: ?
Merknader: Kilen sjøflyklubb er trolig en av landets eldste flyklubber.
 

NORDHORDLAND FLYKLUBB

LN-VYJ Adresse: Nordhordland Flyklubb
v/ Sveinung Hope
Keilegavlen 48
5953 Fonnes
URL: www.nhfk.no 
Org. nr: 993 889 563
Telefon: +47 56 36 21 41 (Sveinung Hope)
+47 901 80 661 (Sveinung Hope)
E-post: post@nhfk.no
Rettigheter: Utgått
Base: Eknesvågen, Lindås kommune, Hordaland
Sjøfly: LN-VYJ Cessna 180
Skolesjef: ?
Instruktører: ?
Priser: LN-VYJ: NOK 1470,- per time for medlemmer.
Merknader: Nordhordland flyklubb ble startet i 1976.  Første fly var Super Cub LN-UXJ, senere etterfulgt av LN-HHI.  Miljøet var i mange år basert rundt Arnfinn Halland på Hallandsvatnet i Radøy kommune.  I 2010 anskaffet klubben et Cessna 180 sjøfly, LN-VYJ, og flyttet sin virksomhet til Eknesvågen.  Klubben var en periode den eneste i landet som tilbød PPL-A (sjø).  Klubbens skoletillatelse gikk ut 31.12.2010, og for tiden tilbyr derfor ikke klubben noe skoling.  Det arbeides med å løse dette snart.  Klubben har i dag rundt 50 medlemmer.
 

NOTODDEN OG KONGSBERG FLYKLUBB

LN-NFW Adresse: Notodden og Kongsberg Flyklubb
Merdeveien 18 B
3676 Notodden
URL: www.nkfk.no
Telefon: +47 930 57 380 (Leder - John Bjørn Fossdal)
+47 482 82 634 (Skolesjef - Harald Sørensen)
E-post: jbfossdal@live.no
Rettigheter: PPL-A for SEP (sea), sjøflyutsjekk
Base: Notodden flyplass - ENNO, Notodden kommune, Telemark
Sjøfly: LN-NFW Reims/Cessna F172N Skyhawk
Skolesjef: Harald Sørensen (+47 482 82 634)
Instruktører: Harald Sørensen (+47 482 82 634)
Priser: ?
Merknader: Klubben har sin base på Notodden Flyplass (ENNO), og har lange tradisjoner på Notodden. Det har vært mange fly til klubbens disposisjon gjennom tidene, og akkurat nå eier vi en Cessna 172R med registrering LN-NKF som ble kjøpt ny i 2008. Klubben har over 50 medlemmer. Disse medlemmene kommer vesentligst fra Notodden, Kongsberg og Numedalsområdet, men også fra distriktene nærmere Grenland. For tiden leier vi et klubblokale i 2. etasje i tårnbygningen, men håper å skaffe oss eget klubbhus annet sted på flyplassen. Klubben har skoletillatelse for landfly (SEL), og mørkeflyging, og fikk skoletillatelse PPL-A for SEP (sea)for sjøfly i 2011
 

SOLA FLYKLUBB

LN-BIN Adresse: Sola Flyklubb
Flyplassveien 168
4050 Sola
URL: www.solaflyklubb.no
Org. nr: 985 195 145
Telefon: 73 83 96 10 (Jonsvannet)
E-post: TFK@trondheimflyklubb.no
Rettigheter: Sjøflyutsjekk
Base: Sola sjø, Sandnes kommune, Rogaland
Sjøfly: LN-BIN Cessna 172
Skolesjef: Leif Olsen (+47 915 86 724)
Instruktører: Leif Olsen
+47 51 65 11 50 (j)
+47 915 86 724 (mob)

leif.r.olsen(at)lyse.net

Olav Vik
+47 51 66 51 71 (p)
+47 51 94 10 100 (j)
+47 906 82 259 (mob)

Arnfinn Halland
+47 56 34 71 90 (p)
+47 994 33 499 (mob)
halland(at)bgnett.no

Priser: ?
Merknader: Sola Flyklubb er en av Norges største og mest aktive flyklubber med i overkant av 200 medlemmer. Vi holder til i eget klubbhus ved nordenden av Stavanger Lufthavn Sola sammen med et aktivt selvbygger- og mikroflymiljø. Her har vi en bra flypark som brukes flittig når været tillater det. Tirsdagskvelder er faste klubbkvelder hvor vi møtes til sosialt samvær og enkelte ganger temaaktivitet med foredrag. Lørdag ettermiddag finner du også ofte folk i klubbhuset der praten går livlig over en kaffekopp og en vaffel. Adkomst til klubbhuset er for øvrig tilrettelagt for rullestolbrukere.

Klubben har en aktiv flyskole som tilbyr undervisning fram mot privatflygersertifikatet. Vi kjører teorikurs en gang i året, fra september til mars. Flygetreningen foregår hele året så sant været tillater dette. I tillegg til opplæring på enmotors (propell) landfly tilbyr klubben også opplæring til nattflyging. Vi jobber også med å få på plass opplæring på sjøfly.

Velkommen til en sjøflyprat i Sola Flyklubb eller kontakt Arne Vabø på 952 09 894 eller e-mail seaplane krøll mobility.no (bytt ut " krøll " med "@" slik som vanligvis brukes i epostadresser).

     

TRONDHEIM FLYKLUBB

LN-BDG Adresse: Trondheim Flyklubb
Postboks 839
7408 Trondheim
URL: www.trondheimflyklubb.no
Telefon: +47 73 83 96 10 (Jonsvannet)
+47 72 55 80 60 (Formann - Arne Sætherhaug)
+47 911 21 630 (Formann - Arne Sætherhaug)
E-post: TFK@trondheimflyklubb.no
Rettigheter: Sjøflyutsjekk
Base: Jonsvannet, Trondheim kommune, Trøndelag
Sjøfly: LN-BDG Cessna 180 Skywagon
LN-ABO Cessna 185 Skywagon
Skolesjef: ?
Instruktører: Karl-Petter Knudsen (CRI)
Mob: +47 923 49 756

Knut Smith-Øvland (Skill test)
Mob: + 924 39 654

Priser: Medlemskap: NOK 100,- (2012: NOK 200,-)
Årlig baseavgift: NOK 3.000,-
Tacho timepris: NOK 1.600,-
Merknader: I dag har Trondheim Flyklubb en Cessna 180 liggende på Jonsvannet. Flyet eies av Trondheim Flyklubb og en gruppe personer som har tilknytning til klubben. Flyet leies ut til våre medlemmer. Men vi kan også tilby skoleflyging på det samme flyet.

Trondheim Flyklubb (TFK) har hatt bygslet tomt med sjøflyplass på Lille Jonsvatnet (Litjvatnet) fra 1967. Flyklubben fikk i 1982 kommunens tillatelse til å anlegge en 6000 liters nedgravd bensintank med dobbel bunn på tomta. En rekke instanser som bl.a. SFT, SIFF og Trondheim Helseråd ga sin tilslutning til dette, og med klare uttalelser om at dette var uten risiko for drikkevannet i Store Jonsvatnet.

Luftfartstilsynet (LT) har i mars 2003 etter en meget meget grundig vurdering og innhenting av uttalelser fra alle berørte parter gitt TFK konsesjon til å drive Sjøflyplassen til mars 2013. Trondheim Kommune (TK) klaget på vedtaket til Samferdselsdepartementet (SD) pga risiko for drikkevannet, fuglelivet og signaleffekt og fikk under tvil klagerett, LT behandlet klagen, avviste alle kommunens argumenter, opprettholdt sin konsesjon og sendte saken over til SD i august 04.
SD har i brev 14.11.07 gått i mot sitt eget tilsyn LT og forkortet konsesjonstiden til januar 2013 og at basen deretter må flyttes. TFK har i april 2008 sendt klage til Sivilombudsmannen over avgjørelsen i SD. Sivilombudsmannen er sterkt kritisk til departementets avgjørelse, og har i to brev, senest vinteren 2009 bedt om nærmere begrunnelse fra SD vedrørende deres vedtak. Der står saken i dag.

     

VALDRES FLYKLUBB

LN-AEK Adresse: Valdres Flyklubb
Postboks 120
2901 Fagernes
URL: www.valdresflyklubb.no
Telefon: +47 67 03 01 90 (klubbhus, Leirin)
E-post: oemelbye(at)hotmail.com
Rettigheter: PPL-A (land), SEP (sea)
Base: Strandefjorden, Fagernes kommune, Telemark
Fagernes Lufhavn, Leirin - ENFG
Sjøfly: LN-AEK Piper PA-18-150 Super Cub
Skolesjef: Bjarne Bergsund (+47 481 18 045)
Instruktører: Bjarne Bergsund (+47 481 18 045)
Priser: Sjø: NOK 1500,-/1110,- per time (passiv/aktiv)
Skoling sjø: NOK 1620,-/1110,- per time (passiv/aktiv)
Merknader: LN-AEK - Dette er en 1967-modell Piper Super Cub, en klassiker blant småflyene. To seter, 160 HK motor, utstyrt med ski på senvinteren/våren, flottører i perioden juli-september, og ellers vanlig hjulunderstell.

Flyet benyttes til skoling i ski- og sjøflyging, til seilflysleping på mindre flyplasser som Thomlevold, og ellers til privatflyging av forskjellig slag.

     

Home | News | History | Current | Historical | Make | SPB | Instruction | Operators | Europe | Photos | Market | Links

Updated 2014-02-01

Click to e-mail!

© 2011-2014 Steinar Saevdal